mandag 19. august 2013

Pappa sitt hemmelige ørretvann.

17.08.2013 - 18.08.2013

"Jeg ser du enda ikke har fått dusse i sommer, jeg vet om et hemmelig ørretvann der det skal være fin fisk, men du får ikke lov til å røpe navnet i bloggen din"

Ja vel, jeg måtte bare gå med på det. Den litt beskjedene fiskesommeren så langt hadde gjort meg desperat. Siden turen i Femundsmarka hadde jeg ikke fått en eneste fisk, krise! Det var bare å pakke sekken, hente pappa og min søster Sara, og sette kursen mot det hemmelige vannet.


Det har vært labert fiske for meg så langt denne sommeren.

Det var ikke lange kjøreturen før vi parkerte og kunne begynne å gå. I bratt oppoverbakke, slik de fleste turene her på Sunnmøre har startet i sommer. Vi brukte ca 1,5 time før vi var fremme. Et lite vann som så ut til å være dypt, bratt terreng så og si rundt hele vannet. Vi slo opp telta på ei høyde slik vi fikk utsikt over det vannet vi skulle fiske i og et vann som lå lenger nede i dalen som vi hadde gått forbi. Drikkevannet til innbyggerne i bygden her. På et skilt var det informert om at det var forbudt å fiske å telte ved selve drikkevannet, men også områdene i nærheten. Noen sjanser må man ta her i livet, kan ikke si at jeg fikk så dårlig samvittighet for det. 


Pappa og Sara er klar for tur til "det hemmelige vannet".
Som de fleste andre turene i sommer starter det med oppoverbakke.
Vi brøt to av fire forbud. 
Drikkevannet.
Vi begynner å nærme oss.
Utsikt mot drikkevannet. Sara og pappa er straks oppe.
"Det hemmelige vannet"

Etter litt mat og kaffe var fiskestengene montert. Jeg hadde tatt med mark denne gangen og ei feit mark-klyse ble plassert et godt stykke ut i vannet, før jeg tok meg en runde med slukstangen. Da kvelden begynte å sige på hadde det enda ikke blitt noe fangst på noen av oss. Vi skulle til å lage oss middag da jeg tok meg en tur bort til mark-stangen for å se om det hadde bitt på noe. Da så jeg at duppen lå mistenkelig nært land, vindretningen skulle jo ha presset duppen vekk fra land? Jeg ante hva som hadde skjedd og røsket tak i stangen og kjente at der var fisk, fin fisk. Jeg fikk dratt den rolig inn til land og fant frem håven. Da ørreten lå på land ropte jeg på pappa og Sara som kom med vekten. Den viste 6 hekto, toppers! Selv om jeg ikke synes det er like stas så få fisk med mark og dupp, må jeg ærlig innrømme at denne ørreten gjorde meg svært glad, jublende glad. En sommer nesten uten ørretfangst kan gjøre det med deg.
Vi fikk ikke mer fisk denne kvelden, men både Sara og pappa kunne melde om at de hadde hatt napp, men fisken hadde dessverre kommet seg unna.


Leir etabler på en liten høyde, vakker utsikt i alle retninger.
Sara er ivrig etter å få fisk.
Turglede.
To generasjoner Eriksen ser spent etter tegn på liv i vannet.
Pappa er en ivrig fisker som gjerne tar med fluestangen og haspelutstyret.
Så satt den! Sommerens første fisk på Sunnmøre for min del. 6 hekto.
Kveldsfiske.
Avslappende å fiske med mark og dupp.
Den var ikke rød i kjøttet, men smakte godt.
Da de andre hadde lagt seg satt jeg ute og så på måneskinnet som speilet seg i vannet, magisk.
God morgen!
Ikke like god plass her som i Allak-teltet.
Da jeg våknet på morgenen var allerede Sara og pappa i gang med fiskingen.

Dagen etter da vi var på veg ned igjen traff vi på en kar som var på molteplukking. Han fortalte at det vart satt ut 200 ørreter i dette vannet for 25 år siden som nå hadde vokst seg store og feite. Der skulle ikke være gode gyteforhold, så det var nok ikke mye fisk i dette vannet. Skal tro om den ørreten jeg fikk kunne ha vært 25 år? I så fall fikk jeg nesten litt dårlig samvittighet for at den ikke fikk leve videre, men heller endte i stekepannen.


På veg hjem.
Du får ikke lov til å røpe navnet det hemmelige vannet! Klar beskjed fra pappa.

Det hemmelige ørretvannet til Pappa innfridde, det vi jeg si. Å få ørret på den størrelsen er ikke hverdagskost i "nærfjellene" her, derfor blir det viktig å holde på hemmeligheten. Vil tro at dette er et lite og sårbart vann, og hvis fisken ikke gyter der skal det ikke mye til før dette vannet blir tomt. Jeg får håpe at noen setter ut 200 nye ørreter der, så kan jeg komme tilbake om 25 år og prøve lykken på nytt.

Takk for turen til pappsen og Sara.

5 kommentarer:

  1. Igjen et flott innlegg og fine bilder! Flott natur du har der oppe! :)

    SvarSlett
  2. Takker. Du får prøve deg på en tur i Tafjordfjella eller Reinheimen nasjonalpark. Kan absolutt anbefales. Jeg drar på ny tur til helgen, da skal et fjellvann på 1400 meters høyde testes.

    SvarSlett
  3. Endelig fortjent fangst etter mange timer med jakt :) Fint innlegg med hjemlengselsbilder!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Jan Erik. Det smakte godt å endelig få fisk igjen. Hjemlengsel allerede?:) Må si at jeg er grønn av misunnelse på deg som har blant annet Dividalen i "bakgården".

      Slett
    2. Hehe. Blir altid nostalgisk når en "ser slike fjell som ein i sin fyrste ungdom såg". Så du får bare stå på. Gå turer, Ta bilder og skrive blogg :)

      Slett