onsdag 22. juli 2015

Alene i Flensmarka

Flensmarka har lenge vært et ubeskrevet blad for meg, og en tur dit har fristet lenge. Rett før Femundsmarka-turen i sommer ble jeg ble jeg tipset om at dette var et område som vart verdt å besøke. En plan begynte å ta form i hodet mitt. Da turen i Femundsmarka var ferdig hadde Kathrine en avtale med ei venninne om en tur i heimfjella i tre dager. Dermed bestemte jeg meg for noen dager i Flensmarka, selv om det bare var to dager siden vi kom tilbake fra Femundsmarka. Det litt morsomme var at jeg også denne gangen skulle starte fra Langen gjestegård. Derfor ble det på nytt å kjøre den 419 km lange strekningen.
Så en liten innrømmelse. Selv om jeg er en turglad person har jeg kun vært på tur alene med overnatting en gang tidligere. Da ble det med den ene natten, ikke fordi jeg ikke trivdes, men at det var alt jeg hadde tid til. Nå hadde jeg fire dager til disposisjon, fire dager helt alene. Ingen å prate med, kun mine egne (skrudde) tanker og stillheten. Selv om dette ikke akkurat var en Monsen-ekspedisjon må jeg innrømme at det kriblet litt ekstra i magen. Endelig var det min tur å oppleve Flensmarka.

Det er vanskelig å ikke bli bergtatt av naturen i Flensmarka.

Det var godt ut på ettermiddagen da jeg tok mine første steg på stien som skulle lede meg innover "det ukjente land". Solen strålte og varmen var slik det skal være på sommeren. Målet for dagen var å finne en egnet leirplass med Øvre Olbekktjønna, det var ikke lange biten å gå. Det var helt greit etter en drøy biltur. Der jeg gikk i rolig gange slo det meg nok en gang at det er noe eget å gå i skogen, så mange lyder, men samtidig så stilt. Jeg har blitt glad i skogen. Teltet ble slått opp på østsiden av vannet, da hadde jeg lett tilgang til Nedre Olbekktjønna også. Det tok ikke lang tid før haspelutstyret ble montert, nå skulle det fiskes. Først ruslet jeg ned til Nedre, det vaket en del og selvsagt ble forhåpningene der etter. Men som jeg har blitt vandt med nå, den ville ikke bite. Dermed vart det til å rusle opp til Øvre igjen. Her vaket det om mulig enda mer, men den ville ikke ta. All slags sluker å spinnere ble prøvd, men det hjalp ikke. Akkurat i dag gjorde det ikke så mye, jeg hadde pakket med en pakke pølser som skulle bli kveldsmat. Da herremåltidet var inntatt ruslet jeg meg en liten tur med stanga igjen, men det meste av tiden ble brukt til å knipse bilder av den vakre naturen rundt meg. Jeg var jaggu ikke langt fra bilveien, men likevel kom villmarksfølelsen til meg. Da det mørknet kom knotten for fullt. Det var bare å krype i teltet. En lang dag var over, det ble ikke mange sidene kveldslektyre før søvnen tok meg.

Så var det min tur å besøke Flensmarka.
Fra bilvegen fulgte jeg den merka stien innover.
Mellom skog og stein mot målet. 
Så dukket Nedre Olbekktjønna opp.
Dette var første turen med mitt nye telt. Hilleberg Akto.
Så skulle det fiskes.
Nedre Olbekktjønna.
Forhåpningene stiger.
Øvre Olbektjønna.
Pølser til kveldsmat.
Noen siste kast før det var sengetid. 
Et telt helt alene i skogen.

Neste morgen hadde det blitt overskyet. Etter å ha kikket ut teltåpningen for å sjekke været, la jeg meg like godt nedpå igjen og tok en liten time til på nakken. Det var jo ferie. Vanligvis er jeg vandt med at morgenkaffen blir inntatt mens praten går om dagen som var, og hva planen er videre. I dag satt jeg der med kaffikoppen mellom hendene og hørte på knirkelyden av skogen, fuglekvitter og summingen av knotten. Skogen hadde tydeligvis våknet lenge før meg. Sekken ble så pakket og jeg ruslet til Grådalsbua. Ei lita flott bu som vist nylig er renovert. En liten hilsen ble lagt igjen i hytteboka før jeg tok turen bort til Langtjønna. Her kokte det i vannet og fisken beit på første kast. En litt tynn og mørk ørret ble med videre, perfekt steikefisk. Jeg fulgte så stien til Stortjønna og tre nye steikefisker ble landet. Etter en kort regnskur der jeg søkte ly under ei furu, ble kursen satt mot Bergtjønna. Her ble teltet slått opp på vestsiden av vannet og ørreten ble stekt til middag. Det ble mange kast i Bergtjønna, men her var det helt dødt. Jeg gikk tilbake til Stortjønna og landet et par abborer. Kjekt. På kvelden speilet det lille som var igjen av solen seg på Bergtjønna og det var bare å nyte synet. At det var knott i hopetall ble nesten glemt der jeg satt og kikket utover vannet. Her var det virkelig flott. Jeg hadde fortsatt ikke sett en kjeft og akkurat nå følte jeg at Flensmarka var min, bare min.

Morgenkaffe.
Turen går videre.
Grådalsbua. 
Viktig å lese hytteboken. 
Langtjønna.
Steikefisk.
Stortjønna.
Nok en steikefisk.
Så kom det en regnskur.
Da er det greit å søke ly under ei furu.
Teltet kan så vidt skimtes i skogen ved Bergtjønna.
Hadde faktisk med makk på denne turen. Den ble stort sett liggende i sekken.
Nok en gang ber jeg om hjelp til navnet på fuglen. Lover å skjerpe meg.
Fisking i flotte omgivelser mens Flenskampen speiler seg i vannet.
En liten tur tilbake til Stortjønna.
Da ble det abbor.
Kveldsstemning.

Når jeg først var i disse trakter ønsket jeg å ta turen oppom Flensjøen. Da jeg kom over skoggrensen var stillheten som preget skogen bokstavlig talt blåst bort. Her var det mye vind. Nede ved Flensjøen stod det ei bu med navn Kampbekkbua. Den var låst, men lunsjen ble tatt på utsiden. Så ble det en del fisking og et par små ørreter ble tatt. Etterhvert gikk jeg til Kamptjønna. Det ble noen kast her også, men det blåste så kraftig at troa forsvant fort. Jeg la meg heller til i lyngen barføtt, og kunne nyte den knottfrie tilværelsen. Kroppen fikk litt sårt tiltrengt brunfarge, mens en kaffekopp ble kokt opp. Eller kanskje det ble mest rødfarge? Jeg kunne se en annen person i andre enden av vannet. Han tok noen kast før han forsvant. Etterhvert var det på tide å få opp teltet. Det fristet ikke å slå det opp her i all vinden. Fram med kartet, og ei lita vik på Flensjøen som jeg håpte skulle være litt i le ble pekt ut som dagens leirplass. For en gangs skyld stemte mine vurderinger og jeg kunne sette opp teltet der, i god le for vinden. Nok en gang ga kveldslyset en stemning som jeg sent vil glemme, småørreten var bitevillig og Flenskampen stod majestetisk over meg. Da passer det å dra fram klisjeer om at man føler seg liten i slike omgivelser, og ikke minst takknemmelig. Slike øyeblikk er kjekke å oppleve med andre, men det er jaggu ikke så verst helt alene heller.

Nok en dag med blå himmel.
Navnløst tjønn jeg passerte på veg mot Flensjøen.
Snart oppe.
Så dukket Flensjøen opp.
Kamptjønnan.
Fisking i Flensjøen.
Bare småfisk å få.
Heilo (som jeg tror det er) så jeg mye av her oppe.
Knotten er blåst bort, det må nytes.
Jeg fant ly i ei lita vik på Flensjøen.
En liten kaffekopp og podcast på øret.
Noen siste kast på kvelden i den lille vika mi.
Magisk kveldslys ved Flensjøen.

Neste morgen pakket jeg sammen og gikk tilbake til Kamptjønnan, jeg ville prøve noen kast til der. Vinden hadde løyet noe, og til min store glede kunne jeg se vaking langs land. Tross mye aktivitet ville ikke ørreten bite og jeg måtte innse at det ikke ville bli noe fisk her denne gangen. Da jeg trakk ned i skogen kom knotten tilbake, og i dag var det mer enn tidligere på turen. Ved Stortjønna ble det en liten kaffipause og litt mer fisking, et par ørreter kom på land. Ca 300 gram. Knotten ble etter hvert så intens at jeg gikk videre. Ved Nedre Oldbekktjønna tok jeg noen siste kast og spiste opp resten av matlageret. Her var det heldigvis mindre knott og de siste timene her kunne nytes til det fulle. Det ble ikke noe mer fisk og etter hvert gikk jeg den siste biten tilbake til Langen, det var på tide å komme seg hjem.

Frokost med Flensjøen.
Roligere på Flensjøen i dag. Teltet var slått opp på venstre side. 
Så tok jeg turen ned igjen i skogen.
Typisk underlag her oppe.
Så dukket Stortjønna opp igjen.
Kaffepause.
Knotten var tilbake gitt.
Den siste fisken på denne turen.
Ved Nedre Olbekktjønna.
Så dukket bilvegen opp.
Tilbake på Langen og turen er over.

Flensmarka var absolutt et spennende område og det blir nok flere tuer dit. Der er noen vann som ser veldig spennende ut som jeg ikke rakk å besøke. Å være på tur alene ga mersmak, så det vil nok skje flere ganger. Jeg trives tydeligvis på tur alene, men det er selvsagt kjekt å være på tur med andre også. Vurderer du en tur hit så anbefaler jeg myggnetting og kanskje litt myggolje, knotten var ekstrem til tider. Der er en del hytter i området som sto åpen, og er et kjempetilbud for de som ønsker ei natt under tak. Jeg vil gjerne takke Marte som var så snill å komme med mange nyttige tips om Flensmarka, det hjalp mye. Så tusen takk for det. Så håper vi på at det snart blir isfritt i heimfjella, en skikkelig høyfjellstur med fiskestangen frister. Kanskje klarer jeg å lure sommerens første storfisk da. Time will show, som det heter. 

7 kommentarer:

  1. Virkelig flott på den siden av Femunden også ser jeg. Godt tips til fremtidige turer. Det er noe eget å være alene på tur ja. Det er nok noe ikke alle vil trives med. En bør helst trives godt i eget selskap.
    Forøvrig fint å se at det finnes folk som er like grønn på det der med småfugler som meg. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Ikke lett med de fuglene:)

      Slett
  2. Meeeget god lesning Anders. God den følelsen av å sitte der muttens alene, bare skogen, vanna, fuglene og knotten da. Det er virkelig kvalitetsstunder. Fortsatt god sommer...

    SvarSlett
  3. Ps!! Har alltid brukt navnet Myrsnipe på den fuglen men er langt fra sikkert jeg har rett.. hehe

    SvarSlett
  4. Fantastiske bilder som alltid. Selv jeg som ikke fisker, koser meg meg alltid med turrapporter fra din hånd :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Godt å høre at den som ikke fisker også kan like siden. God sommer.

      Slett